Willy fikk i 2009 start-hjelp til å etablere egen virksomhet som biogass-tekniker i Kenya

Her er Willy sin historie, hvordan han har det idag og fordelene med biogassanlegg i Afrika

 

En suksesshistorie; Willy fikk hjelp til å bli Biogass-tekniker i Kenya


Hjelp til Selvhjelp i Afrika hjelper enkeltpersoner med oppstart og drift av egen virksomhet og tilrettelegger for at skoler kan installere miljøanlegg. Miljøanleggene gir skolene og lokalmiljøet rundt betydelige fordeler i form av renere miljø, inntekter og mat. Miljøanlegg består av grisefarm, biogassanlegg, vannstasjon og åker.

I desember 2009 fikk Willy Kauni fra Kenya muligheten til å bli foreningens ”Biogassmann”. Willy var 21 år og hadde jobbet som murer i 3 år. For å bli godkjent som sertifisert biogass-tekniker trengte Willy teorikurs og praksis. Vi falt for hans entusiasme og besluttet å koste den nødvendige opplæring som måtte til for å bli godkjent som operatør i faget. I mars 2010 fikk han papirer og vel bestått eksamen. I dag – to og et halvt år etterpå – har Willy bygget opp sin egen virksomhet med to ansatte og ferdigstilt 60 biogassanlegg i Kenya. Alle anleggene er godkjent av Kenya National Domestic Biogas Program (KENDBIP) og er i full drift. Han har også åpnet en liten butikk som kona driver. Han forteller med iver om sitt interessante arbeid som han stadig utvikler seg i.


Hvorfor biogassanlegg?

Det er svært mange fordeler med biogass. Biogass produseres fra dyremøkk og gir ren og gratis gass til koking og belysning. I tillegg blir den ”Slurryen”, som den heter etter å ha gått gjennom anlegget etter biogassproduksjonen, den beste gjødsel som tenkes kan. Dette fører igjen til økt produksjon av frukt, grønnsaker og dyrefòr. Biogass er miljøvennlig, har helt ren forbrenning og avgir ikke helseskadelig røyk. Biogassen er en lønnsom investering. Willy kan vise til overbevisende tall når han selger sine anlegg. I Afrika bruker de fleste familier trekull eller ved når de lager mat. Konsekvensen er avskoging og kvinner og barn utsettes daglig for den helseskadende røyken. Dessuten er veden og trekullet dyrt, ofte fordi det må transporteres over stadig lengre avstander.


Hvor stor må en biogasstank være og hvor mye møkk må til?

6 m3          Dette er den minste størrelsen og trenger 40 kg møkk (ca to bøtter) fra kuer eller griser. Hvis man har gris kan antall kilo møkk reduseres fordi grisemøkk er mer effektiv.

8 m3          Mest vanlig størrelse på et familieanlegg og det er nok med to kuer som står i fjøs, såkalt »zero grazing». Da får man samlet opp all avføring og urin. To kuer gir 70 kilo møkk og nok til 3-6 timers koking. En ku + fem griser gir 60 kilo møkk. Det er tilstrekkelig med 60 kilo møkk til 8 m3.


12 m3        Denne størrelsen krever 100 kg møkk hver dag og gir gass 4-7 timer med koking. For et slikt anlegg trenger en 4-5 kuer eller 5-10 griser.


38 m3        Dette er et stort anlegg og trenger 180 kg møkk hver dag. Anlegget gir gass til 5 – 15 timer koking. For et så stort anlegg trenger en 10-15 kuer. Eller 10 – 20 griser.


48 m3        Dette er et typisk institusjons-anlegg for universitet, skoler, fengsel etc og trenger 240 kg møkk. Anlegget gir gass til 12 – 25 timer koking. Dette oppnås med en besetning der man produserer 100 – 120 slaktegris per år. Hjelp til selvhjelp i Afrika har bygget to anlegg av denne størrelse.


Hva er den økonomiske gevinsten for en familie?

Vi kan bruke Daniel fra Kisumu som eksempel. En familie på 5 (2 voksne og 3 barn). Familien har to kuer idag og en liten åker De har behov for å koke tre måltider om dagen. Idag bruker familien ved, trekull og parafin. Totale kostnader er ca 2000 Kenya shilling (KES) per måned. Hvis de investerer i en biogassanlegg på 8 m3 må de gjøre følgende:

  1. Kjøpe materialer. Sement, sand, grus, stein, armeringsjern, ståltråd, finèr, galvaniserte rør, tømmer, pvc rør, gassrør og brenner. Tilsammen vil dette koste 60 – 80 000 KES. Dette inkluderer arbeidslønn til Willy og hans ansatte.

  2. Familiene må selv grave ut hullet til tanken

  3. Når tanken er ferdig og godkjent av KENDBIP – får familien refundert 25 000 KES. Dvs total kostnad blir 35 – 55 000 KES. Dette kan familien i vårt eksempel regne med å spare inn i løpet av 2 – 4 år.


De vil produsere mer grønnsaker og gress til kuene når anlegget er ferdig fordi biogassproduksjonen gir bedre gjødsel enn når møkka brukes direkte på åkeren.


Familien vurderer nå å starte produksjon av griser for salg. Griser trenger spesielt fór og det er relativt kostbart. Men de har en mulighet til å drøye det dyre foret med avfall og grønnsaker fra egen åker. De trenger godt renhold og tilgang på rent vann. I dag koster grisekjøtt hos slakteren 350 – 500 KES pr kilo. Ei grisepurke får litt over to kull pr år og rundt 10 grisunger pr kull. Ei grisepurke trenger 4 kg fór per dag. Pris på grisefor i Kenya idag (juli 2012) er 35 KES / kilo. Det koster derfor 51 100 KES per år bare i innkjøp av grisefór til “mora”. I tillegg må grisene ha medisiner og nok tilgang på rent vann. Grovt regnet veier en slaktegris om lag 70 kg, hvorav omtrent 60 kg er fullpris kjøtt. Da er den om lag 6 måneder gammel.


Men hvis forutsetningene og kunnskapen om griseproduksjon er tilstede, kan det være en ekstra inntektskilde for familien.


Hvordan går Willy frem?

Først gjør Willy et besøk for å vurdere mulighetene for et anlegg. Antall og type dyr, tomt og energi-behov. Willy gir et tilbud ut fra hva som er forutsetningene til familien. Han informerer om hvordan det er å drifte anlegget og hvilken egeninnsats de kan gjøre.

Når familien har anskaffet materialene og gravd ut hullet til biogasstanken kan Willy starte sin del av byggingen. Han bruker 8 dager på å bygge en tank på 8 m3. Willy bor hos familien når anlegget bygges – og får da samtidig gitt nødvendig opplæring og orientering om hvordan anlegget skal driftes når han er ferdig.

Han følger opp anleggene etter en tid for å se at familien opererer tanken som de skal. Dette er en meget viktig detalj som ikke alle er like flink til. I noen få tilfeller har anleggene stoppet opp og han har blitt kontaktet. Årsaken har vært at noen slurver når de fyller anlegget. Møkk og vann skal blandes til en passe grøt før den fylles i anlegget. Og denne ”knusingen” av møkkpartiklene og vannblandingen er selve hemmeligheten til effektiv biogass produksjon.


Willy -- en mann som benyttet sin mulighet fullt ut!

Willy bodde i slummen i Nairobi når vi traff han i desember 2009. Han var en beskjeden forsiktig 21 åring. Men hans evner og holdninger til å jobbe og gjøre ordentlig arbeid var høye. Andre på hans alder ville ikke ha jobbene han tok. På denne måten opparbeidet han seg erfaring og fikk mange gode kontakter. Willy er i dag en kunnskapsrik og selvstendig person. Han er nå veldig “busy” og telefonen ringer hele tiden. Han har fått en enorm kontaktflate og mange gode venner etter jobbene han har gjort. Willy er en gutt du blir glad i. Han er pålitelig og solid. Han er glad for å hjelpe andre og er opptatt av å levere med høy kvalitet for det er det som gir han gode oppdrag i fremtiden.

Willy er flyttet ut av slummen og leier i dag en liten leilighet i Nairobi. Han giftet seg i 2011 og har fått en sønn. Han klarer seg godt økonomisk og kan fint tåle et par måneder uten oppdrag. Han har tjent nok til å investere i en liten butikk til kona også – og den går også veldig bra forteller han. Han er veldig stolt over hva han har fått til og er et forbilde for andre på samme alder.

Han skal nå lede byggearbeidet når Hjelp til selvhjelp i Afrika starter sitt tredje miljøanlegg i Kenya. Det vil bli den hittil største jobben for Willy!


KENDBIP -- Kenya National Domestic Biogas Program

Et internasjonalt program med Nederland i spissen, implementerer biogass i Kenya. Programmet startet i 2009 og skal gå over 5 år. Bare i Kenya skal det bygges 8000 anlegg via dette initativet. Anleggene vil i hovedsak være 6 m3 og 8 m3
Willy har knyttet god kontakt med denne organisasjonen og de følger med og kontrollerer utførelsen. Han bruker også deres tegninger.


Mer om biogass anlegg og Hjelp til Selvhjelp

Griseoppdrett i kombinasjon med biogassanlegg er flerfunksjonelt og de er gjensidig avhengig av hverandre. Griseoppdrett gir arbeidsplasser og inntekter. Biogassanlegg gir ren gass og gjødsel og renere miljø.

”Hjelp til selvhjelp” prinsippet innebærer å legge forholdene til rette slik at folk klarer seg på egenhånd og tar ansvar for egen utvikling. Vi legger opp til at lokalbefolkningen skal involveres og selv må bidra i biogassprosjektet. Konseptet bidrar også til å skape en bedre skole. Les mer om våre prosjekter på vår hjemmeside www.selvhjelpiafrika.org

Grisehuset skal gi to arbeidsplasser, inntekter til skolen gjennom salg av gris og grisemøkk til produksjon av biogass til skolens kjøkken. Biogassanlegget finansieres ved 1/3 lån fra foreningen, 1/3 pengestøtte og 1/3 egenfinansiering. Lånet gis rentefritt og skal tilbakebetales til en nasjonal konto og skal brukes til lignende finansiering av nye prosjekter.

 

Biogassanlegg og nasjonal satsing

Det er bygget en rekke biogassanlegg i Øst-Afrika. Det er vårt ønske at biogass skal få en videre utbredelse gjennom at de som er med å bygge dette anlegget selv skal opparbeide seg kompetanse på området slik at de kan bygge biogassanlegg på egenhånd.

Å hindre avskoging er et sentralt virkemiddel for Vesten i sitt arbeid for å redusere CO2 utslipp.

Biogassanlegg er et av mange tiltak som bidrar til reduksjon av CO2 fordi det benytter avfall som energikilde istedenfor trær. Vi viser videre til et Afrikansk initiativ; ”Biogas for Better Life”, som har utarbeidet et program om å innføre 2 millioner biogassanlegg i Afrika frem til 2020. Vi viser til omtale om dette initiativet på www.biogasafrica.org.

I et biogassanlegg tilføres grisemøkk, kumøkk mv. Ved en anaerob prosess (prosess uten oksygen) vil bakteriene starte en prosess der det blir produsert metangass og karbondioksid (CH4 og CO2). En prinsippskisse for et anlegg er vist i det etterfølgende.

 

Ved gassproduksjon vil gasstrykket øke, nivået i tanken synke og slam vil presses
ut av tanken som gjødsel. Når gassen forbrukes vil trykket synke og slammet
slutter å renne ut.


Vårt konsept er midt i blinken for Afrika, fordi det inneholder så mange positive elementer. Prosjektet er fremtidsrettet, bærekraftig og passer inn i andre prosjekter og tiltak som drives i utviklingsland. Vårt konsept er en fordel for miljø, helse, skolene i nærmiljøet, familier, fagkompetanse og økonomisk utvikling. Vårt prosjekt er forankret hos lokale myndigheter i Kenya og er et langsiktig prosjekt og overfører kunnskap, kompetanse og god virksomhetspraksis fra Norge.

Det overordnede målet er å skape virksomhet som gir økonomisk vekst. Gjennom vårt konsept og handlingsprogram bygger vi på fornybare lokale ressurser og sikter mot å gjøre disse lønnsomme og til det beste for mottaker.


Prinsippet -- Hjelp til Selvhjelp

“Gi en mann en fiskestang og Lær ham å fiske og han har mat resten av livet”. Hovedprinsippet i Hjelp til selvhjelp er at personer som blir hjulpet skal bli selvstendig og i stand til å klare seg selv når hjelpen opphører. Motsetningen er å gi en form for hjelp som skaper varig avhengighet.

 

Eksempler

  • Fokus mot å overføre kompetanse til mottaker

  • Etablere kompetansemiljøer - eksperter

  • Gi starthjelp med finansiering

 

Hjelp til selvhjelp i Afrika har bidratt til at mange personer i Kenya driver egen virksomhet og har faste inntekter fra virksomheten. Prosjektene har gitt arbeidsplasser til mange. Vi konsentrerer arbeidet vårt mest i ett distrikt; Kitui i Kenya. Vi ønsker å bidra til utvikling i distriktet gjennom å delta aktivt i næringslivet, kulturforeningen og ha regelmessige møter med politikerne og ansatte i kommunen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Se hvor enkelt det er med biogass på kjøkkenet, og se hvor fornøyd hun er